Arv, uskifte og arveoppgjør

Stiegler har spesialkompetanse på arverett og kan bidra til å løse ulike problemer eller forestå hele skiftet. Flere av våre advokater har fast oppdrag fra tingretten som bostyrere under offentlige dødsboskifter.

Ny arvelov trådte i kraft 01.01.2021.

Les vår nyhetsartikkel Ny arvelov fra 2021 - disse endringene bør du vite om

Arv etter lov 

Barna arver alt hvis avdøde ikke har skrevet testament eller etterlater seg ektefelle eller samboer med rett til arv. Arven skal etter loven deles likt mellom barna. Dersom et barn ikke lever lenger, fordeles dennes del av arven likt mellom hans eller hennes barn (avdødes barnebarn).

Dersom avdøde ikke etterlater seg barn eller andre etterkommere, går arven til foreldrene.

Avdødes ektefelle har rett til ¼ av arven når avdøde etterlater seg livsarvinger (barn/barnebarn). Ektefellen har rett til ½ dersom avdøde ikke etterlater seg livsarvinger.

Arv etter testament

Avdøde kan fordele arven på annen måte enn det som følger av loven, men livsarvingene har rett til pliktdelsarv som er 2/3 av arven. Pliktdelsarven er likevel aldri større enn 15 ganger grunnbeløpet (ca kr 1,5 millioner) til hvert barn. Resten av formuen står avdøde fritt til å disponere over ved testament.

Den nye arveloven gir større fleksibilitet i forhold til hvordan arvelater kan disponere over sine eiendeler i testamentet.

Uskiftet bo

Når en ektefelle eller samboer dør, må gjenlevende partner ta stilling til om arveoppgjøret etter ektefellen skal gjennomføres med en gang (skifte), eller om gjenlevende vil utsette arveoppgjøret ved å overta boet i uskifte.

Gjenlevende ektefelle må sende melding om uskifte til retten innen 60 dager etter dødsfallet.

Det er fordeler og ulemper ved å velge uskifte. Vi i Stiegler hjelper deg gjerne med å ta et veloverveid valg basert på den konkrete situasjonen.

I vurderingen av om uskifte bør velges vil sentrale momenter være:

• Gjenlevende sin alder
• Størrelsen på evt. skjevdelingsmidler til avdøde eller gjenlevende
• Størrelsen på avdødes eventuelle gjeld
• Sannsynligheten for at gjenlevende vil gifte seg eller etablere nytt samboerforhold

Dersom avdøde ektefelle har særkullsbarn, må disse samtykke til uskifte. Avdødes særkullsbarn har rett til å kreve sin arv straks.

Under uskiftet er retten til å disponere over eiendelene i uskifteboet noe begrenset.

Privat eller offentlig skifte

Når et dødsfall har inntrådt, og uskifte ikke er aktuelt, må det avklares hvordan arveoppgjøret (skiftet) skal gjennomføres. Arvingene kan velge mellom privat og offentlig skifte.

Når man foretar et privat skifte, gjennomfører arvingene skifteoppgjøret på egen hånd. I motsetning til ved offentlig skifte, må én eller flere av arvingene påta seg fullt ansvar for avdødes gjeld.

Arveloven har mange regler for hvordan arven skal deles og arveoppgjøret kan derfor være komplisert. Ulike problemstillinger kan oppstå, f.eks.

• Skal det tas hensyn til en tomt som ble gitt som gave til en av arvingene for 25 år siden, og med hvilket beløp?
• Kan lengstlevende skjevdele midler?
• Er testamentet gyldig?
• Har noen av arvingene rett til å overta en bestemt eiendel som hytten ved sjøen?
• Hvilken virkning har et preklusivt proklama?

Dersom arvingene ikke blir enige om verdiene eller fordelingen i arveoppgjøret, kan enhver arving kreve offentlig skifte innen tre år etter dødsfallet. Ved offentlig skifte vil tingretten oppnevne en bobestyrer i dødsboet. Bobestyrer er som oftest en advokat.

Ulempen ved offentlig skifte er at det er kostbart å gjennomføre, og at det tar relativt lang tid.